Kjære stillheten, du som er der når jeg støtter armene mine til gelenderne på Bastø Fosen en sen kveld, på vei opp de bratte trappene fra bildekket til kafeteriaen, mens jeg skuer utover den islagte fjorden og tenker på hvor fint det er at jeg ikke bor i Danmark, så jeg slipper å stå i kø, bo i blokk og måtte skynde meg der jeg heller vil bruke de musklene jeg har i armene mine til å trekke meg oppover i et behagelig tempo til neste vindu, et større et, for å se at det er sant, fjorden, saltvannet, det er hvitt og tykt, minst 15 centimeter ifølge min far, nok til å bære et menneske, men ikke et helikopter, trist nok, og alt for sant. Stillheten, når jeg spiser en muffins med hard sjokolade på toppen og prøver å høre ferjens skrog bryte med isen som den vanligvis bryter med sjøen.