Lørdag. Jobbe, slappe av, pakke og deretter kinofilm for å oppleve Se og Hør-boka på lerettet. Det gikk opp for meg i stad at jeg reiser til Nederland i morgen og det trengs ikke bare en dusj og å lade kameraet før den tid kommer. Jeg må jo få med meg noe ting og noe klær så jeg klarer meg i en uke på tur. Men enn så lenge lar jeg sola krype inn gjennom vinduet på soverommet, kledd i vårklær, ettersom det er vår og jeg nå kan kle meg desto enda mer bart. Det er nesten jeg får lyst til å løpe meg en tur og nesten jeg får lyst til å gå i fjellet, men herremin, rommet mitt er jo så godt som nesten like bra.

Ok, så gikk jeg meg en tur. I jumpsuit med korte bein og jeg tviler ikke på at skiløperne med gamasjer og lue på hodet tenkte “hva faen” da jeg klatret ned i den snølagte grøfta for å komme meg ut på jordet for å gå den veien hjem. Det gikk bare nesten til helvete. Ellers var det kos, selvom bildene sier at skaren gjorde vondt på leggene mine. Jeg setter pris på snøen sånn den er nå. Snøen nå sier, som nevnt tidligere, vår. Jeg har ventet lenge på denne tiden.

Hvorfor jeg setter pris på å bo på en åker utenfor byen:
1. Om man vil, kan man løpe naken rundt i hagen og bade i badebasseng om sommeren, selvom det kanskje ikke er så aktuelt nå lenger.
2. Og man kan skifte foran vinduet uten å måtte være redd for at noen ser deg (med mindre noen velger å gå på ski på denne åkeren).
3. Privat privatliv.

Herregud, jeg er litt for ærlig over internett noen ganger.