Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Indrepuls (mandag 3. januar 2011). Les mer om roperten…

Gi oss i dag vårt daglige brød

For noen år tilbake, da mitt husmorsskolehat pågikk som verst og jeg dro med meg ferdigmat hjem bare for å irritere, kjøpte jeg en bok som den gangen favnet interessen min. Feministhåndboken. Jeg var overbevist om at noe måtte gjøres, etter at mine brødre slapp unna styr og stell, mens jeg måtte bidra med husarbeid og rydding, som for meg var kjedelige hverdagssysler jeg helst ville unnvike så langt det lot seg gjøres. Da jeg senere møtte gutten som siden, ikke lenge etterpå, viste seg å skulle bli min følgesvenn, måtte jeg igjen holde prekener om likestilling etter å ha blitt servert vitser om hvorfor kvinner har kortere føtter enn menn (for at de skal komme nærmere kjøkkenbenken. Haha, liksom).

Men det er faktisk ikke mitt verk at denne gutten, blod-trøgsting og macho-mann, med “kvinner-hører-til-på-kjøkkenet”-holdning, nå baker brød som om han ikke skulle ha gjort annet i livet; dobler deigen, planlegger horn til frokost og gladelig deler oppskriften med sine venner. For så klart kan han den utenat. “Pekkas grovbrød” kaller han brødet. Når kamerater kommer på besøk serverer han skiver med makrell-i-tomat og majones. Da ler de plutselig ikke av omstendighetene lenger, at det er gutten som står på kjøkkenet, men spør i stedet om de også kan komme til frokosttider dagen etter. I butikken står forskjellige varianter av mel øverst på handlelisten vår – og det er viktig å også huske å kjøpe mer gjær, for det er tomt allerede. Og “hvor mye fersk gjær tror du tilsvarer en pose tørrgjær?” Jeg har ingen anelse og har helt ærlig aldri tenkt over spørsmålet. Det har tydeligvis han. Senest i går ble jeg avbrutt midt i en samtale av mer filosofering om brød og baking. “Kanskje jeg skal prøve å ha oppi en ekstra spiseskje olje neste gang jeg lager brød, så blir det ikke så fort tørt”, påfølgende av at han studerer brødskalken som er igjen av forrige bakst og konkluderer med at “Ja, det tror jeg er lurt”. Feministhåndboka er nok ikke noe redskap jeg behøver i fremtiden likevel, som først fryktet. Heller en ny kjøkkenmaskin og flere slikkepotter.

Vist 123 ganger. Følges av 3 personer.

Kommentarer

Exclamation_desat_24

De fleste menn er ikke så macho som de skal ha det til og det er en bra ting! Og jeg må ærlig talt si at jeg ser for meg at Pekka kler “husmorrollen” :)

Exclamation_desat_24

Høres ut som om du bør tviholde på denne gutten, Siri. Jeg har skaffet meg en av sorten “glad i å lage mat” selv, og det anbefales.

Annonse

Nye bilder