Hun: Den Defenderen skal jeg ha, den må jeg kjøpe!
Han: Da får du kjøre den selv. Skal jeg ha Land Rover, skal det være en 130".
Hun: Ja, så klart. Kjøper meg ikke bil for at du skal kjøre den og jeg skal sitte i passasjersetet.

Hun: Jeg fikk bilen! Jeg vant budrunden!
Han: Så bra! Men kan jeg _vææære_så snill å få kjøre den hjem fra Oslo?
Hun: Hvorfor?
Han: Fordi det er så dårlige dekk på den og fordi jeg vil prøve den en gang. Du kommer sikkert til å kjøre hele tiden når den er pusset opp.
Hun: Ja, greit. Men da skal jeg få kjøre den hjem fra Askim til Trøgstad.

På Hobøl Auto på Elvestad.
Hun: Nå vil jeg kjøre, nå er jeg lei av å sitte på!
Han: Du lovte meg å kjøre helt til Askim.
Hun: Ja, men jeg ombestemte meg. Nå vil jeg kjøre.
Han: Nei, nei, nei, jeg skal kjøre.
Hun: Glem det.

Med jenta bak rattet.
Han: Ååå, det er jo bare til å kjøre over den brøytekanten da, det er jo en offroader.
Hun: Nei, dekkene er dårlig og bilen står ikke på navnet mitt ennå. Da tar jeg ingen sjanser.
Han: Kjør litt saktere, ’a. Brems for svingen, ’a. Fælt så forsiktig du er, ’a.

Yeah. Som teksten over antyder har jeg endelig kjøpt meg en bil av typen Land Rover. Det var den egentlige planen da jeg var på utkikk etter min førstegangsbil, frem til jeg forelsket meg totalt i Saaben (som jeg forøvrig startet opp i går på nesten første forsøk. Den stod og putret på tomgang i omtrent en time før jeg omsider stanset den (miljøsvin, hey, ho). Da hadde den kost seg riktig ille og frostvæskeslushen hadde løst seg opp til å bli ren væske.). Jeg har i lengre tid lett etter en litt bøsere bil i min prisklasse. Det er tross alt det jeg er oppvokst med, som baksetepike i Mercedes Gelandewagener; de siste årene en rekke forskjellige varianter av Land Rover og Range Rover. Selv øvelseskjørte jeg for det meste i en eldre Range Rover og pappas egen Defender 110" (samt mors Citroen Picazzo, men det behøves ikke å nevnes for min del). Dessverre er Land Rover-merket dyrt og i motsetning til de fleste andre bilmerker, stiger bilene i mange tilfeller i pris, i stedet for å synke, som er mest vanlig. Likevel fant jeg bilen for meg på Land Rover-forum. Eller, mer riktig å si er at pappa fant den. Det var han som gjorde meg oppmerksom på annonsen som lå der, selvom jeg egentlig hadde tittet på den selv, men avblåst det hele, fordi jeg så for meg at prisen ville være alt for høy for mitt budsjett. Den gang ei.

Etter en budrunde der jeg tror og er ganske sikker på at jeg konkurrerte mot blodentusiaster for bilmerket, vant jeg omsider. Og han der fine som hele tiden har vært klar på at pickup er den eneste Land Roveren han skal eie og kjøre, og som før det, rundt tidene vi ble sammen, hatet det engelske mesterverket værre enn pesten, gjorde nå plutselig krav på den første kjøreturen. Greit nok, jeg skulle være snill. Senere var det han som skulle starte opp bilen da kamerater av han kom for å titte på doningen, og han prøvde å krangle seg til en liten rundtur for å vise frem og briefe litt med bilen, og for å plukke opp enda en kamerat. Men da satte jeg foten ned.

“Enten kjører jeg, eller så parkerer du bilen nå med en gang!”

Åh, den kvinnelige styrken, jeg elsker deg.

Det er flere ganger jeg har bedt på mine knær om å få kjøre Omegaen, til beskjeden at “nei, bilen står på mitt navn, jeg skal kjøre”. Nå er hevnen søt. Bilnøklene tilhører min bukselomme. Spør pent om å få låne dem, eller la være. Sier jeg nei, så mener jeg nei. Jeg skal tåle å høre på sutret om at det er flaut å sitte på med en jente som kjører.

Dere andre mannfolk, synes dere det er flaut å sitte i passasjersetet når en jente kjører? Føler dere dere mindre mandige?

Vel, i tiden fremover blir det en del rustsveising på meg. Det må også investeres i nye dekk. Til sammenlikning koster det mer for et eneste dekk til Land Roveren, enn hva jeg betalte for et sett med sommerdekk og et sett med vinterdekk til Saaben, i hvert fall ifølge de veiledende prisene på internett. Jeg må også bytte dører, fordi de er et eneste stort rusthøl, og vil på lang sikt også bytte motor. Nå sitter det en 2,5 liter dieselmotor uten turbo i bilen. Jeg merker at det kan gå litt trått til tider og at det tar litt tid å akselere opp i fart, selvom den er grei nok enn så lenge. Ikke noe stress.

Bilder av bilen kommer etterhvert. Er litt opptatt med å stryke den over panseret, kysse på grillen og oppdage nye rusthøl.