Så kom dagen da prinsen ikke ville starte i det hele tatt.

Det er ikke helt uvanlig at bilen må skinnes to ganger, om det har vært veldig kaldt i løpet av natten, før den spytter ut eksos og brøler “vrooom” til naboenes forferdelse. Nå der i mot var den svært så trå, mens eier kjempet imot med et optimistisk blikk i øyekroken. Dette får vi til, kompis, eller hva? Men nei. Jeg skinnet den en gang og kunne høre starteren arbeide. Den dro nesten rundt, men bare nesten. Av med tenningen og prøve igjen. Nå dabbet det av litt, men jeg fortsatte, og med høyrefoten godt plantet på gasspedalen kom den bittelille gromme lyden som sier “hei, hvor det går, snart får du start”, før den atter en gang døde ut. Jeg gav meg ikke, for jeg hadde fortsatt troen på at startvanskene skulle gi seg, men nå var det nesten ikke noe futt i det hele tatt, og mindre skulle det bli. Faen. Det måtte være batteriet.

Ut av bilen og opp i motorrommet. Selv er jeg jo vant til å handteres med gammel’Saab, så det var med forferdelse at jeg ikke kunne finne noe batteri blant varmeapparat og spylevæskebeholder og ledninger og radiator. Noen må ha stjååålet batteriet_, var den første tanken som slo meg. Panseret mitt kan jo åpnes fra utsiden. Jeg slo tanken raskt fra meg igjen. Herregud da jente, det ligger garantert under førersetet_. Såpass visste jeg, etter å ha vært alene med motorproblemer i en fuckings Opel Vivaro to ganger i løpet av en uke i fjor høst (tilsvarende bil, bare 2002-modell selges gjerne, btw, om noen er interessert. Skal bare fikse det siste motorhavariet den hadde først…). I den bilen var det heller ikke noe batteri i motorrommet, det satt under setet. Stor bil – varebil – det måtte være en aldri så liten kobling der.

Og det var det. Problemet var bare det at det tydeligvis var IQ-sperre på lokket til rommet hvor batteriet satt, for jeg fikk det ikke opp. Jeg hadde prøvd tidligere også, uten å lykkes, men nå var det desto viktigere å komme til strømforsyneren ettersom den tydligvis var i ferd med å lade helt ut. Jeg dro, jeg fiklet og jeg prøvde, til ingen nytte. Først senere på kvelden fikk jeg vite det at lokket ikke skal løftes, men dras ut. Endelig kunne jeg sette batteriet til ladning. Og for å si det sånn, det batteriet er noe større enn det jeg bruker i Saaben…

Det ble liv i bilen til slutt. Nå står den ute og putrer før turen går til Båstad. Er en fordel at den blir litt varm før jeg setter meg bak rattet og rygger ut av gården.

Det er vel på sin plass å introdusere dere for bilen nå også, med det første offisielle (mobil)bildet: