Oida.

Det er visst lett å glemme bloggen når nesten all min tid har gått til dette i det siste:

Har seriøst stått og rørt i et spann med gammel og tørr gråmaling i flere måneder nå, men gav opp her om dagen.

Dessuten har jeg latt det gå sport i å klatre på taket på Land Roveren min og tak generelt egentlig. Tenkte å ta meg en tur opp på hustaket i sommer, bare for å virkelig poengtere det hele.

Her poserer jeg oppå et campingvogntak. Ikke et hvilket som helst heller, men selveste taket til Kong Olav. Jeg syntes det faktisk ikke var noe skummelt i det hele tatt. Bare litt. Fikk litt fnatt av at det bulet nedover der jeg satt, men positive tanker fikk meg til å bli der oppe. Var jo så god utsikt.

Og synet av disse to på bakken nedenunder meg gjorde ikke opplevelsen noe værre.Tvert imot.

Men satt jo ikke oppå campingvogntaket uten å gjøre noe konstruktivt. Så jeg malte det like så godt med vakker, rød garasjemaling.

Har rett og slett vært veldig opptatt med å pusse opp russecampingvogna med Jannicke, diverse dugnadsmennesker og ikke minst nyrekrutterte russecampere. Spesielt i sluttspurten var det svært hektisk, det vil si dagen før forrige ukes Østlandstreff, da vi stod ute på tunet på Vollene nabogård og det gikk opp for oss at “Oi, i morgen reiser vi til Strømstad, men vi har ikke benker ennå og invetaret ser ut som en finsk badstue.”

Ikke særlig heldig med tanke på at vi prøver å hedre gamlekongen her…

Så vi sparket hverandre i ræva og fikk fart på sakene. Mens en sagde, spikret en annen, og det gode samarbeidet gjorde seg, for plutselig hadde vi sitteplasser i vogna likevel. Men det gjorde ikke badstueinntrykket noe dusere, faktisk ble det forsterket. Veldig uheldig, ja. Men maling gjorde susen. Det gjorde også plastblomster fra Ikea og diverse andre pyntesaker som broderte tepper på veggene. Like etter klokken 22 samme kveld kunne vi si oss så godt som ferdige, med bestemorinspirert interiør og et stort bilde av kongen klistret på inngangsdøren. Dessverre har jeg ikke noe fotografi av det ved skrivende stund.

Føler at jeg også må benytte anledningen til å rose våre yndlingsdugnadsgutter! (Hei, Emil og Pekka!)

Flere bilder blir postet på Kongolav.origo.no.