 Mat for MummiØnskedrømmen er funnet! Stryk alle tidligere tanker om hva fremtiden skal bringe – bryllup, barn, stasjonsvogn og jorden rundt-reiser. Dette er hva jeg skal bruke formuen min på, dette er hva jeg skal investere i og dette er hva jeg ønsker meg til alle fremtidige julaftener, bursdager og andre markeringer. Så pent er det, at jeg nesten får lyst til å gråte en skvett hver gang jeg passerer herlighetene i butikken, hver kveld jeg ligger og drømmer om dem. 
Det er fantastisk! Man blir litt barn igjen når man ser noe som er så fint, som av en eller annen grunn engasjerer så mye. Mummitrollet var min store kjærlighet da jeg var liten. Det å få drikke min melk og spise min mat av han og resten av gjengen fra Mummidalen, ville vært en stor ære. Derfor skal jeg samle sammen hver og en kopp og skål, vaske dem skånsomt med Zalo-såpe etter bruk og tørke dem med silkehåndklær. Jeg har ikke samlet på noe siden Pokémon gikk av moten en gang i fjerdeklasse, men akkurat nå kan jeg ikke vente med å starte manien igjen. Denne gangen med noe som er en evig klassiker, barnetv som aldri går av moten. Jeg elsker det! 
Årets ønskelisteNB: Dette innlegget er ikke sponset av Biltema, Tengtools, Ikea eller Gina Tricot! 1. Verktøy. Et kjekt ønske både for min far og meg, for da slipper han at jeg peller med meg ørten fastnøkler, piper og skraller, kaster dem utover garasjegulvet, skrur, kåler og holder på, og jeg slipper å måtte få påpakk om å rydde opp etter meg. Dessuten er det greit å ha sitt eget utstyr tilgjengelig til enhver tid. Man vet aldri når motoren havarer. 2. Spisebord. En gang sa jeg til meg selv at jeg aldri skulle ende opp som ung utflytter, hvor inntak av hvert eneste ett måltid ble gjort over et sofabord. Men se hvor jeg sitter nå… 3. Gjenforening. Som eneste person som sitter igjen i Indre Østfold, og med vissheten om at vi ikke har vært samlet siden dagen jeg bestod førerprøven, er det på høy tid at den gamle jentegjengen gjenforenes. Over en middag, så klart, med sladder og surkål på menyen, og vin. Og det ønsket er vel for så vidt oppfyllt allerede, ettersom middagen er planlagt å falle på lørdagen før julaften. 4. En opplevelse. Giver får selv ta initiativ til hva eller hvor. Jeg er som alltid åpen for alt. 5. Rosa MacBook. Tulla. NB: Dette innlegget er ikke sponset av Biltema, Tengtools, Ikea eller Gina Tricot!
Kjærlighet og sjokolade
Det var en tid da jeg ønsket fyldigere hår, tykkere hår; som om jeg ikke hadde tykt nok hår fra før av; og hår som ikke var så flatt. Jeg følte at det gikk parallellt med hodebunnen, at de mange hårstråene fulgte formen til hodet mitt, før de endte et sted nede ved skuldrene, og jeg hatet det. Jeg trikset og mikset til ingen nytte, prøvde å gjenopplive det døde, før det gikk opp for meg at krøller kunne vært en fin ting. Bølger som falt naturlig og rammet inn ansiktet mitt, som uansett hva jeg gjorde, ville være der og gjøre håret mitt stort. En gutt jeg møtte på bussen fra Fredrikstad til Oslo for noen år tilbake, hevdet det at å strikke håret kunne hjelpe for flotte krøller, da måtte jeg bare lære å strikke først, mens den tradisjonelle krølltanga ikke beit på den flate marka. Det gjorde derimot permanent behandling hos frisøren. Etter snart et år med den hårtilværelsen, krøller i hytt og pine, må jeg innrømme at jeg er mektig lei. Maksimalt seks måneder skulle de vare, men jeg er allerede fem måneder på overtid. Så fort januar kommer skal jeg ta saksa fatt og få klippet dem av. Og etter en litt vel for mye rød høst, skal jeg farge håret mitt brunt igjen, min egentlige hårfarge. Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal frem til med dette. Kanskje at jeg er lei av diskusjoner om skjønhetsidealer, om tynne modeller kontra gjennomsnittlige modeller. Lei diskusjoner om retusjering, lei diskusjoner om reklame. Ja, de må til, og ja, alle disse diskusjonene kan egentlig være nyttige og opplysende, men likevel, i bunn og grunn handler det hele om deg selv. Jeg tror det eneste jeg ønsker å si, er at slapp a’, folkens, vi er bare mennesker. Uten at det kanskje egentlig gir noe poeng. Det er det inni deg som teller, lærte jeg av min far for mange, mange år siden, flere år før jeg møtte denne gutten på en busstur fra Fredrikstad til Oslo, og du bestemmer hva du skal gjøre ut av livet ditt, hvordan du skal leve. Selv lever jeg på kjærlighet, som til og med blomstrer i det kalde vinterhalvåret, og sjokolade. Det slår aldri feil.
Annonse | |||||||||||
